Historie
Det hele startet i 1983 med en telefon fra Elsa Lind Hansen. Sammen med en del andre utflyttede Kabelvåg-væringer hadde hun over en kopp kaffe noen dager tidligere diskutert muligheten for å samle utflyttede Kabelvåg-væringer som bodde i Oslo-området i den hensikt å få til et møte av festlig karakter.
Ideen fenget – en hurtigarbeidende festkomité ble satt ned og dermed var det hele i gang.
I den første tiden var det enkelte som ble gjengangere – noen nærmest fast i komiteen som Otto Løvdal - andre alltid til stede med en hjelpende hånd, men uten å ville være fast komitémedlem som Carl Sætereng. Og stakk en hodet langt nok fram, vandt en formannsjobben.
Vi kalte oss Foreningen for utflyttede Kabelvåg-væringer i Oslo-området – et heller pretensiøst navn, men der sluttet også det formelle. Det gikk flere år før foreningen fikk sitt første styre og først i 1988 ble våre vedtekter en realitet. Men – den første spede begynnelse fant altså sted i 1983.
Vi klarte i løpet av kort tid å samle omkring 35 personer som ville møtes. Lokaler ble leid hos et av Jernbaneforbundene på hjørnet av N. Slottsgate og Tollbugata. Det ble ordnet med mat og musikk og dermed vi var i gang.
Det videre forløp ble at allerede før det første Kabelvågtreffet var over – vi kalte sammenkomsten det – ble det klart at ”alle” ønsket en fortsettelse. Det ble derfor bestemt at alle som savnet noen, skulle kontakte disse for registrering og dermed som potensielle deltakere neste gang.
Samme lokale ble bestilt til høsten –84 da vi mente at dette i hvert fall kunne romme 15 – 20 personer til.
Vi ble 78 i 1984. I 1985 ble vi 90, så i –86 125 og i –87 162 og på det meste har vi vært over 210. Og alle deltakerne hadde adresse i Oslo-området som altså etter hvert ble meget stort og strakk seg fra Hammerfest i nord til Sveits i syd og fra Bergen i vest til Stockholm i øst.
Møtelokalene har heller ikke vært de samme over tid. Noen ganger har vi skiftet fordi det passet oss. Andre ganger skiftet vi fordi vi nærmest ble bannlyst der vi hadde vært sist, men dette var sikkert bare et uhell og en misforståelse – at en av deltakerne tilfeldigvis plasserte sitt fotavtrykk på et sted hvor det slett ikke skulle vært noe fotavtrykk.
Så forandringer har vi hatt – også generasjonsforandringer. De som var seniorer i starten, ser vi ikke lenger, og dere som er unge i dag så vi ikke den gang. Men slik er livet.
Hva har så Kabelvåg-treffet vært for de/oss som har møttes gjennom alle disse årene??
Først og fremst har det vært en møteplass for folk som mens de bodde hjemme visste av eller kjente hverandre, men som etter utflytting ikke hadde opprettholdt noen forbindelse og ellers ikke hadde noe felles. Og stort sett har det hvert eneste år kommet noen som ikke har sett hverandre på ”ørten” år. Men så etter hvert også en møteplass for venner og nyetablerte vennskap hvor fellesnevneren er Kabelvåg.
I de seneste har foreningen vært i en bølgedal, men som kjent går vegen alltid oppover fra en dal. Nye, unge krefter har tatt opp hansken. Ønsket hos alle er at Kabelvåg-foreningen skal bestå.
Mai 2010 - Ragnvald Scherffenberg
|
